Å bygge inn kvalitet i en prosjektplan vil gi en viss mengde med arbeid og kost i prosjektet. Men denne økningen i kostnad vil gi oss fordeler og redusert kost gjennom produktets livssyklus. Men finnes det en måte å redusere kvalitetskost på?

Vi bruker her definisjonen ”I henhold til krav og spesifikasjon” på ordet kvalitet. Det finnes tre typer av kvalitetskost. De to første er kostnaden for å forbygge og å kontrollere som er gruppert som kostnader nødvendig for å være i samsvar med krav og spesifikasjon. Den siste er kost som kommer fra feil som er definert som kost som kommer av å ikke være i samsvar med krav og spesifikasjon.

Eksempler på kvalitetskostnader kan være:

Kontroll av omfang: Det er en kost knyttet til den tiden ressursene må bruke på dette arbeidet. Det inkluderer forberedelser, den faktiske gjennomgangen, kontrollen og oppfølgingsarbeid pga. kontrollen.

Utviklingen av kvalitetsplanen: Den tiden som blir brukt på å planlegge kvalitet i et prosjekt inkludert identifisere måleparameter.

Godkjenning fra kunde: Den tiden og det arbeidet som er påkrevd med å validere at kunden har vurdert og godkjent leveransene.

Testing: Testing er en del av utviklingslivssyklusen, men er også gjort for å bekrefte at løsningen møter både kvalitetskrav og kvalitetsstandarder. Innenfor IT kan denne posten gjerne være hele 40 % av kostbildet.

Opplæring: Relevante opplæring i kvalitetssikring for prosjektmedarbeidere som er ansatt i prosjektet. Det er kostnader med både tiden ressursene må bruke på opplæringen, men også på selve kurset.

Sjekklister: Disse er normalt brukt for å validere at alle steg i en prosess er gjennomført eller at alle komponenter i en leveranse er på plass. Det tar tid og fylle ut og behandle disse.

Kvalitetskontroll og kvalitetssikrings grupper: Om selskapet har en spesiell gruppe som er dedikert til kvalitetskontroll og kvalitetssikring er denne kostnaden allikevel en del av prosjektkostnaden.

Samle data: Data er normalt samlet for å vise status på en prosess og til å korrigere eller forbedre prosessen om mulig. Det tar tid å samle og behandle disse dataene.

Som du kan se er det mange felt som berøres når man ser på kvalitetskost. Er det da noen måte vi kan forbedre dette bildet på? Kanskje øke kvaliteten, men redusere kostnaden?

Vel, her er en ide…

I et prosjekt er det faktisk slik at det er de som jobber i prosjektet som kjenner produktet og aktivitetene best. Derfor er det også hos de som jobber i prosjektet hvor man kan finne den største kilden til kvalitet. Når det er sagt er det også slik at om man bruker denne sannheten kan man snu litt på forholdet. Det er de som gjør aktivitetene, prosjektmedlemmene, som kjenner aktivitetene best og derfor har den største sjansen til å oppdage feil og eliminere feil.

 Alle i et prosjekt burde få myndighet til både å gjøre og til å tenke, eie prosjektaktiviteter og løse prosjektproblemer. På denne måten vil hver enkelt "lage" en kvalitetsplan for sine aktiviteter, søke og finne feil, samt løse kvalitetsproblemene. Om kvaliteten skal økes i et prosjekt må vi gi eierskapet av kvalitet til hver enkelt av de som jobber i prosjektet. Det er viktig å merke seg at det endelige kvalitetsansvaret i en bedrift ligger hos ledelsen. Mens det er kvalitetsansvar for selve produktet som ligger hos prosjektleder. Prosjektmedlemmene har et ansvar for å sjekke kvaliteten på sitt eget arbeid.

Kommentarer

JJ

0

 

 

Hmm har egentlig aldri tenkt kvalitetskost på den måten før....

tirsdag 31 mars 2009, 22:10

Send svar

Navn *
Kode   

Send kommentar

Avbryt

PO

0

 

 

Hvis hver enkelt er best egnet til å kontrollere seg selv og finne egne feil, er det ikke like greit å si at optimal kvalitetsstyrin g er å ikke gjøre feil?

fredag 03 april 2009, 17:54

Send svar

Navn *
Kode   

Send kommentar

Avbryt

TL

0

 

 

Er vel ikke helt det som er beskrevet her!?slik jeg ser det. Feil vil oppstå, det er det ingen tvil om, men det er hvordan man håndterer eierskapet til oppdagelse og rettingen av feil som er spørsmålet. Hvor mange kvalitetsingeniører trenger man for å skru inn en lyspære? Ingen, siden de ikke ville ha funnet lyspæren som et problem, men ville ha fokusert mye på hvorfor lyset ikke går på og hvem sin skyld det er. Det er ikke unaturlig at om man setter flere faggrupper i samme rom for å finne løsning på ett problem, vil man ende opp med svært forskjellige aksjoner for de forskjellige faggruppene. Eller sagt på en annen måte; Eierskapet til problemet vil bli forskjellig definert og der kommer egenkontroll inn som første punkt i en "closed loop" prosess. TL

fredag 03 april 2009, 22:42

Send svar

Navn *
Kode   

Send kommentar

Avbryt

Navn *
Kode   

Send kommentar